Rusen kom tidlig inn i livet til Terje. Etter en arbeidskonflikt mistet han jobben og følte at livet ramlet sammen. Han var da 18 år. Dette var starten på et mangeårig rusmisbruk. Som 20 åring satte han sitt første skudd med amfetamin. Slik fortsatte livet, med stadig større og kraftigere doser. Flere ganger var han døden nær. For tre år siden kom vendepunktet, da han innså at han måtte velge mellom livet eller døden. Kroppen var fullstendig utkjørt, han var bare skinn og bein. Terje sier: I fortvilelse ropte jeg til Gud etter hjelp. Nå i dag forstår jeg at Gud hørte dette ropet.

På et sommerstevne på Fredheim fikk jeg høre følgende ord fra profeten Jeremia: Rop på meg, så vil jeg svare deg og fortelle deg store, ufattelige ting, som du ikke kjenner til. (Jer 33,3) Da forsto jeg at Gud hadde hørt mitt rop og vært med hele veien. Da beslutningen om å slutte med narkotika var tatt begynte en steintøff prosess, og jeg må i dag bare konstatere at Den Hellige Ånd jobbet knallhardt med meg. At jeg klarte å holde meg rusfri er et mirakel sier Terje i dag.

Jeg begynte sakte men sikkert å komme tilbake til livet, en dag av gangen. Når tankene ble klare kunne jeg starte en refleksjon over livet. Jeg kom fram til at kjernen i det nye livet måtte bygges på sannhet og kjærlighet. Hva betyr det?, spurte jeg meg selv. Jeg forstod etter hvert at denne livsholdningen måtte være en aktivitet, ikke en teori. Jeg begynte å dra i gang et nettverk som skulle hjelpe narkomane her i Larvik. Da den nye Adventkirka i Larvik skulle åpnes ble Agnes Møller Jensen invitert. Kollekten skulle gå til det arbeidet hun på frivillig basis gjorde for narkomane i Larvik. Hun inviterte meg med, og det gikk bare noen få minutt før jeg kjente en sterk overbevisning om at dette skulle bli mitt hjem. Det var ikke talen, eller sangen, det var menneskene som fikk meg til å føle meg hjemme. Dette er nå nesten 2 år siden.

Etter hvert begynte jeg å studere Bibelen sammen med Morten Sørum. 31 mars 2007 ble jeg døpt i Adventkirken i Tønsberg og det gav meg en helt ubeskrivelig glede. I 1. Korinterbrev sier Paulus at enhver må bli på den plass han hadde da han ble kalt, og gjøre det for Gud. (1. Kor. 7,24). Derfor handler livet mitt i dag om å hjelpe mennesker som er der jeg har vært.

Terje gleder seg over det nye livet. Et liv der Jesus er grunnmuren. Hans to døtre var til stede da han ble døpt av pastor Karl Johan Bergland.. Og for første gang på 9 år skal han igjen få feire jul med ett av barna, sin eldste datter på 18 år. Jeg er så takknemlig, Gud har vært så god mot meg. For meg er hver ny dag en gave, og selv om vanskeligheter kan oppstå er det umulig for meg å ikke lovprise Gud.