En mor i Israel

Side 3

En trykkende følelse var over alle i det de ventet på at deres kjære Daniel skulle dø. Men da Alvina kom tok hun raskt over kommandoen. Slutt å gråte, begynn å be. Han er ikke død og vi gir ikke opp nå.

Alvinas mot smittet over på de andre. Snart hadde Samuel tatt kontakt med alle sine pastorkolleger og sammen med adventistene ba de Gud om å gripe inn. Tre hundre mennesker var samlet utenfor sykehuset, og venner verden rundt deltok sammen med dem i bønnen om et mirakel. De visste at mirakler ikke inntreffer avhengig av hvor hardt eller hvor mange som ber. De visste at Gud gjør det som er best, og ikke alltid det vi ønsker. Men de visste at Daniel fremdeles var i live, så de tok tak i dette glimtet av håp og ba inderlig til Gud.

Fire dager senere åpnet Daniel øynene og trodde han hadde sovet feberen over. Han ble overrasket da han oppdaget så mange venner og slektninger. Og de fortalte ivrig om de fryktelige dagene og de alvorlige bønnene. Daniel sluttet seg til deres lovprisning og takknemlighet til Gud for sin helbredelse, og overgav sitt liv til Gud på nytt.

På vei ut fra sykehuset møtte Daniel nevrologen. Hun smilte og ristet på hode i bare undring. Daniel, sa hun, Jeg kan virkelig ikke tro at du er i live. Dette er et mirakel. Da jeg først så deg trodde jeg ikke det fantes håp. Du var i koma og tilstanden din forverret seg raskt. Jeg fortalte familien din at du kom til å dø og at de skulle gjøre alt klart for begravelsen. Men de ville ikke høre på meg. De ba og snakket med Allah som til en venn. Slikt har jeg aldri opplevd før. I vår tro kan vi ikke snakke med Allah slik dere gjorde. I alle disse årene jeg har vært her ved sykehuset er det første gang jeg har sett noen i en slik tilstand bli bra igjen. Jeg forstår at din familie må ha et nært forhold til Allah, og jeg ønsker at dere skal be for meg og min familie.

Daniel, Alvina, Suna og Shekinah er tilbake i Sharjah nå. Daniel er begynt i jobb igjen og bruker enda mer av sin energi på å styrke menigheten og dele de gode nyheter om en Gud som vi mennesker kan snakke med. Suna og Shekinah er tilbake på skolen i UAE, Shakeel har vendt tilbake til sine studier i England. Og Alvina? Vel, hvis du kom til hennes hjem og spurte om dette mirakuløse svaret på bønn, ville hun smile, se på Daniel og si; Hva annet kunne jeg gjøre? Han kunne ikke be for seg selv. Dessuten har Gud ennå noe arbeid igjen for ham å utføre.

Tilbake til side 1