En mor i Israel

Side 2

Daniel ble raskt venner med Robert og James, to andre pakistanere. De snakket, ba og studerte ofte Bibelen sammen. Sammen hjalp de andre som bodde i de store leirene for arbeidere. Men etterhvert snek det seg inn meningsforskjeller mellom kirken og disse tre vennene. Daniel og hans to venner forstod nå at sann dåp betød full neddykking, mens kirken deres praktiserte en dåp der litt vann ble rislet ned over hodet på dåpskandidaten.

Til slutt valgte de tre vennene å slutte å gå i kirken. De kom sammen av og til for å studere og tilbe, med det skjedde ikke regelmessig og de begynte å savne fellesskapet med sin tidligere menighetsfamilie. De ba oppriktig til Gud om at han måtte vise dem veien videre, kanskje til og med hjelpe dem å finne en annen menighetsfamilie, en som trodde som de selv.

En dag kom plutselig James opprømt og glad til Daniel og fortalte at han hadde funnet en kirke i Dubai som praktiserte dåp ved full neddykking. De kalte seg Syvendedags Adventister. Daniel visste ikke helt hva han skulle tro. Han hadde hørt om Syvendedags Adventister gjennom hele sin tid i Pakistan. Han visste de tilbad på sabbaten og dette mente han var fullstendig galt. Men han godtok invitasjonen fra James og ble med på møtet selv om han måtte be om fri fra jobben for å kunne gå.

I det de tre mennene gikk inn på den Anglikanske kirkens område, som er stedet der alle Protestantiske kirker leier plass, ble de møtt av en svært hyggelig mann ved navn Steve Brown. Steve tok dem med inn i en bibelstudiegruppe og hjalp til med å besvare mange av mennenes bibelske spørsmål. Senere ble de klar over at Steve faktisk var pastor for Adventistenes menigheter i gulf landene. De takker Gud for at Steve "tilfeldigvis" var i byen akkurat den helgen de bestemte seg for å komme til menigheten. Med stor toldmodighet svarte pastor Steve på deres spørsmål. Sammen studerte de Bibelen i flere måneder før de ble døpt 16. desember 1995.

Daniel var spent på hva Alvina og barna ville si, men han trengte ikke bekymre seg lenge. Alvinas vilje til å hjelpe Daniel uansett hva han måtte velge, gjorde hennes beslutning enkel - hvis Daniel skulle bli Syvendedags adventist, skulle hun bli det også! Men hun ble ikke bare med fordi det var Daniels valg. Alvinas raske hode og dype åndelighet gjorde det mulig for henne å forstå og akseptere de nye tingene hun og Daniel ble undervist i. Ganske fort ble hun, ikke bare en mor til Daniels barn, men en mor i Israel - omsorgsfull og oppmuntrende mot andre i den nye menigheten. Hun hjalp også Daniel da han begynte å dele det han hadde lært med andre.

Det kom flere vanskeligheter etterhvert, men ingenting av dette virket særlig faretruende. Livet var godt. Gud var god. Sammen var Alvina og Daniel med på å starte en menighet i hjembyen Sharjah. Sammen oppdro de Daniels barn. Sammen undret de seg over hvilke planer Gud hadde for dem i nær fremtid. Trolig var det best for dem å ikke vite nøyaktig hva de hadde i vente. Prøven som snart skulle komme over dem ville bli intens.

I september 2007 dro Daniel til Pakistan for en uke i forbindelse med sitt arbeid. Alvina ble tilbake i Sharjah sammen med de to jentene. "Deres" sønn Shakeel var på skole i England. Reisen til Pakistan var helt rutinemessig. Det hadde vært mange slike reiser tidligere og familien tenkte ikke mye over dette, inntil telefonen kom noen dager senere!

Ganske raskt etter sin ankomst til Pakistan, fikk Daniel feber. Han tenkte ikke mye over at det ville være noe alvorlig. Han hadde trolig bare fått noe etter flyturen eller kanskje klimaet og de sene nettene hadde gjort sitt, tenkte han. Broren Samuel og svigerinnen insisterte på at han skulle oppsøke sykehuset, men Daniel avfeide dette. Det er jo bare litt feber. Men da feberen steg faretruende fra 101 til 105 fikk familien viljen sin igjennom.

Bare minutter etter ankomst til sykehuset gikk Daniel inn i koma. Personalet jobbet frenetisk med å stabilisere ham og finne ut hva som var galt, men ingenting hjalp. Til slutt kom nevrologen bort til Samuel og de andre slektningene med den fryktelige beskjeden. Det er best at dere gir beskjed til hans kone og barn. Vi har gjort alt vi kan, men vi tror ikke han kan leve mer enn en time eller to.

De sjokkerte familiemedlemmene gikk raskt igang med å ringe rundt. Alvina og jentene startet på reisen fra UAE. Shakeel fløy inn fra England. Andre medlemmer av familien kom fra ulike deler av Pakistan og fra andre deler av verden. I det de gikk ombord i sine respektive fly, trodde de alle at de var på vei for å begrave Daniel.

Neste side