En mor i Israel

Side 1

Av Homer Trecartin

Oversatt av Atle Fonn Aluwini

INNLEDNING

"På et av mine seneste besøk til de Forente Arabiske Emirater traff jeg min venn Daniel Khokhar og hans familie. De fortalte meg hva de hadde gått igjennom siden jeg sist møtte dem. Jeg ble så oppløftet av historien at jeg ba ham skrive den ned og sende meg den. Disse notatene samt egne personlige erfaringer med Daniel og familien er grunnlaget for følgende beretning ført i pennen av tidligere sekretar-kasserer i Midt Østen Unionen, Homer Trecartin."

Kjell Aune

Legen gikk ut av rommet med et anstrengt drag i ansiktet. Hun gikk mot familien som ventet på henne i engstelse. Ordene raste i tankene hennes, ord hun hadde brukt så alt for ofte. Det var denne delen av jobben hun hatet. Daniel har det ikke bra, sa hun. Hun prøvde å si det på en så empatisk måte som mulig samtidig som hun desperat trengte å distansere seg fra nok en tragedie. Han er i koma, en pustemaskin holder ham i live. Vi har gjort alt vi kan, men vi tror ikke han kan leve mer enn en time eller to. Dere burde ringe etter kona og barna hans og forberede begravelsen.

Nå hadde hun sagt det. Og akkurat som tidligere kjente hun stikket i hjertet da hun så ordenes virkning. Hvorfor måtte det alltid ende slik? Kunne ikke Allah, Gud, skaperen av Universet, gjøre noe for å stoppe all denne lidelsen? Hvorfor - men det var ikke lenger tid til slike tanker, flere pasienter svevde mellom liv og død. Flere familier ventet på at hun skulle overbringe nyheter om deres kjære.

Daniel Khokhar ble født inn i en kristen familie i Sialkot i Pakistan. Hans far var pastor. Daniel valgte ingeniørstidier og ble en spesialist på drift av kommunale vannverk. Hans bror, Samuel gikk i farens fotspor og ble pastor.

Årene gikk. Daniel ble gift og fikk tre vakre barn. Livet var godt. Men så døde hans kjære kone plutselig og Daniel stod igjen med dyp fortvilelse. Hvordan kunne han jobbe og samtidig ta hånd om barna? Hvordan kunne Gud tillate at dette skjedde?

En dag kom landsbyens eldste til Daniel og sa. Vi har tatt en beslutning. Uten å vente på den unge mannens reaksjon, fortsatte de sin tale. Du kan ikke klare å ta vare på dine barn samtidig som du har ansvaret på jobben. Daniel kjente hjerte stå i halsen, tankene raste, Vil de ta fra meg barna? Det kan de ikke gjøre, de er alt jeg har igjen.

Men de eldste gav ham ikke en sjanse til å snakke. De så hans skremte blikk, og løftet hendene for å berolige ham før de fortsatte: Daniel, sa talsmannen, vi har ordnet det slik at Alvina vil overta som din hustru. Hun er ung og energisk. Vi har snakket med familien hennes og hun er villig. Vi tror hun vil bli en god kone og en god mor for dine barn.

Alvina visste at hun gikk til en svært vanskelig oppgave ved å skulle fylle gapet etter en kvinne som var høyt elsket som hustru og mor. Men hun aksepterte dette og med et hjerte fylt av kjærlighet og besluttsomhet gikk hun inn for å hjelpe denne familien til å komme over tragedien og komme videre i livet. Hun ville ikke ta plassen til den kjære de hadde mistet, men hun ville hjelpe dem og trøste dem i deres smerte.

Forholdet mellom Daniel og Alvina begynte dermed ikke med forelskelse og kjærlighet, men utviklet seg gradvis dithen. Daniel og hans barn innså raskt at Alvina var en enestående kvinne, med et hjerte fylt av kjærlighet til dem, og litt etter litt begynte de å svare på hennes kjærlighet.

I 1990 flyttet Daniel med sin familie til Sharjah i De forente arabiske emiarater UAE, for å ta fatt på en ny jobb. Han fant ikke kirkesamfunnet han hadde vokst opp i, men medlemmer i et annet kirkesamfunn ble hans venner. Ganske raskt ble menighetens ledere oppmerksomme på hans evner og gav ham vervet som kirkens kasserer. Deres varme velkomst og tillit gjorde at han følte seg som en del av denne menighetsfamilien, selv om han var kommet til et fremmed land og en ny kirke.

Neste side